Kom opp sammen - en felles fantasi
berømte russiske forfatteren Andrej Belyj i sine memoarer beskriver hvordan han, som en skolegutt, han spilte med en venn:
«Noen ganger begynner jeg å improvisere som samlet seg i gymsalen( beskrive noen av episodene), og plutselig avbryter seg selv:
- trapper kjørerSkremt Kedrin. .. Vel, nå, Sergei!
Sergei, plukke opp historien, ostrannyaet ham til katastrofe:
- Det ble åpnet - at: Casimir Klementevich er under vår gymsal tunnel. .. deg, Bob!
Kastet, som en ballplot;komponere en myte - en ekte plott flom. .. »
Selvfølgelig preschoolers er fri improvisasjon er ikke på skulderen, men her er viktig for oss prinsippet om at en voksen kan brukes i samarbeidsspill med barnet, 'kaste ut tomten, bare en ball' fra en deltaker til spillettil en annen. Et eventyr, og vi må legge til rette spillet - det bare gjør at du kan bestemme øyeblikk av "kaste en ball"( øyeblikk av overgangen fra en semantisk enhet til den neste, dvs. fra en scene hendelse til en annen. .), og definerer minst den generelle retningen av historien distribusjon.
Vi vil tilbake denne forklaringen med en analogi. .. med sjakk. Når du begynner å spille spillet med partneren din og du har det første trekket, står du foran en ganske bredt spekter av aktiviteter, men det er fortsatt begrenset til funksjonaliteten av tallene. Du gjør et trekk, og foreslår et mulig partnerrespons. Han svarer, men ikke i det hele tatt som du forventet( selv om han også styres av reglene), og gjør dermed tilpasninger til din opprinnelige hensikt. Men du kan enten få ham til å endre planen eller ta den foreslåtte taktikken.
Det samme prinsippet brukes til å bygge et spill med et barn i oppfinnelsen av eventyr. Partnere på spillet - deg og ditt barn - oppfører seg i sin tur. I stedet for et sjakkbrett foran deg et semantisk felt av eventyr. Alle er fri til å velge innholdet i kurset( neste scene hendelser), men det er begrenset semantisk fortelling blokk sekvens( det er som om reglene i spillet).Videre gjør det spesifikke innholdet i arrangementet, foreslått av en av deltakerne, hver gang justeringer av partnerens opprinnelige hensikt. Gjennom en gradvis strekning av konkrete hendelser( gjensidig assimilert, koordinert av deltakerne) utfolder et felles eventyr.
Men det er en vesentlig forskjell - i dette spillet vet du bare klart regler for utplassering av et eventyrplot;barn, som vi har sagt, det føles bare intuitivt dem( selv om, som trening kan gå til isolering av et eventyr for seg selv ordningen).
Til å begynne med kan du ganske enkelt forvandle et barns berømte historiefortellende eventyrtekster.
Her valgte Moussya helten - Emelya. Jeg forklarer hvordan hun skal spille:
- Ok, la oss tenke på Emel. Bare ikke som i eventyret "Ved gjedens kommando", men litt annerledes. Vi vil fortelle i sin tur. Først er jeg et stykke, og så fortsetter du. Og så er jeg igjen.
Inventing lik, men likevel annerledes fortelling gjør barnet til å fordele plottet hendelser og innse at tomten kan distribueres på ulike måter, som en ny scene er kontinuerlig i forhold til allerede kjent.
Jeg starter et eventyr:
- Jeg sendte far Yemelyu noen brensel for å kutte inn i skogen.
- Nei, først for vann, - korrigerer Musya.
- Det er i det eventyret for vannet, men for oss, la oss først gå til skogen.
- Emelya kom til skogen for ved og ser at ulven sitter med en knust pote og ikke kan unnslippe. Kom nå, Musya.
- Jeg vet ikke hva det var - god eller zloy.- Musya i nereshitelnosti.- Kom igjen, du er fortsatt litt!
- Okay! Koblet den til Emelya og sier: "Jeg tar deg til byen og går til dyrehagen."Og ulven til ham som svar: "La meg gå, Emelya, jeg vil hjelpe deg med å oppfylle ethvert ønske."Nå forteller du meg mer, Musya!
Musya igjen gjenstander:
- Der gjedde var magisk, ikke ulven.
- Vi tenker annerledes, "husker jeg.
Først vil barnet fortsatt følge teksten som er kjent for ham. Deretter en voksen i sin neste "slice" er å innføre en annen endring i forhold til historien, lagt til grunn:
- Men kongen i denne tilstanden veldig gjerne se en live elefant og utstedt samtalen: "Hvem vil gi meg en levende elefant, får halve kongeriket!" Etter å ha hørt dette, Bestemte Emelya seg for å gå til Afrika for elefanten. Men han visste ikke hvordan han skulle komme dit. Og så, Musya!
Endre fortelleren må først bli bestemt av en voksen - på tidspunktet for overgangen til neste semantiske "slice".Hvis barnet fyller oppfinne og han konsekvent utvikler før en hendelse, kan du gi ham muligheten til å fortelle oss mer. Hvis du ser at han var en hindring, kan det ikke gå videre( et tegn på dette - ikke bare en lang pause, men en gjentakelse av det han nettopp hadde sagt, eller din siste "del"), tilbyr et barn pass "flytte"du:
- La meg fortelle deg litt mer.
I slike tilfeller er det nødvendig å passere "flytte" et barn som allerede er fast sekvens story hendelser - det vil være lettere å utvide det, velger du selv. For eksempel beskriver vanskelighetene med helten, kan du antyde en mulig vei ut:
- Og så møtte han den gode fe. Og så du!
Men selv om barnet er aktiv, ikke bør være helt ute av spillet. Ikke glem at i tillegg til co-oppfinne aktivere et barns fantasi forfølger et annet viktig mål - å lære barnet å koordinere plan med en partner, og dette er bare mulig gjennom de stadige sammenstøt ideer og utvikle en felles historie.
barnet ikke umiddelbart begynne å vurdere ideen partner i hans historie. Når du begynner å spille "forestillingen", vil du finne at ofte i sin neste "slice" av fortellingen barnet ikke tar hensyn til den forrige segmentet, som om å fortelle henne historien uavhengig av deg. Barn generelt har en tendens til å anta at deres intensjoner( i dette tilfellet tanken på eventyr) er åpne for andre - hvis de oppfinne et eventyr, at en voksen bør være klar over hva de forteller. I slike tider er det svært viktig å vise barnet misforståelse, peker det på den semantiske mismatch:
- Vent, Musya, fordi jeg var annerledes. Vi er ett, komme opp med en felles fortelling, men det viser seg at du har - sine egne, og jeg - hans egen. Jeg er ikke fortelle. ..
Gjenta igjen et fragment av et barn, og be ham om å fortsette. Det kan være at det hindrer gjennomføring av barnets unnfangelse, da denne type reaksjon:
- Jeg vil ikke ha det. Det var ikke slik. Dette er galt!
Ikke enig i alt med barnet og retten til å endre historien på grunn av hans intensjoner. Hvis denne loven, vil han aldri lære å høre den andre personen, å behandle det som sådan, har sine egne intensjoner og planer. Tenk deg at du er på samme alder som ham, og prøve å forsiktig insistere på egen hånd, for å gjenvinne sine rettigheter på et likeverdig partnerskap:
- Men vi kommer opp med sammen. Det er urettferdig hvis det bare er slik du vil at den skal være.
Gradvis barnet lærer å prilazhivatsya partner og påvirke hans plan ved å planlegge fremtiden hendelsesforløpet i plottet. Helt i begynnelsen av historien, han vil tilby deg:
- Og la oss, så han vil møte. .. og da skje med ham. ..
Din rett - til å akseptere disse forslagene eller ikke, men han er på sin unnfangelse du varslet.
Ofte barn, finne opp en historie, ikke endre tomten neste arrangement, og introduserte den fra andre kjente dem historier, som om klar til å ta. Til å begynne med en slik kombinasjon av eventyr( hvis menings) ikke dårlig, men når barnet har allerede mestret spillet, en voksen kan minne ham på et eventyr, denne "stykke" og komme opp med et annet tilbud.
voksen kan for flere kjente eventyr kommet opp med et barn 2-3 historier, mer og mer forskjellig fra den opprinnelige historien. Hvis et barn har allerede begynt å ta kontroll over endringen av fortelleren, han hadde "forutseende" planlegger ytterligere tomt hendelser, er det lett å gå fra en forberedt tekst, blant annet i plottet er ikke bare fantastisk, men ganske realistiske detaljer, og kombinerer disse og andre( spesielt tegn - sammenmed typiske eventyr tegn vises realistiske, - metoder for sine aktiviteter og oppgaver som er satt foran dem).Dette betyr: barnet har lært å distribuere tomten( det føltes som bevegelseshendelser), og du kan allerede gå på å finne opp historier til mer komplekse oppgaver. Nå
felles oppfinnende kan gis til voksne noe annerledes: i forslaget som tema for en uvanlig kombinasjon av tegn( "La oss komme opp med historien om Pinocchio og. .. barnehage"), gjennom karakterens plassering i uvanlige forhold( "La oss finne opp en historie som Snusmumrikkom inn i blomsterbyen ").Dette utredning av tomten gir mer frihet til fantasien deltakere, men også krever mer av hans arbeid enn å finne opp historier som ligner på prøven.
D. Rodari kaller slike problemer med å oppfatte fantasy binomes. Han tilbyr dem for selvstendig aktivitet til skolebarn. I barnebarn kan de kun brukes i fellesaktiviteter med en voksen.
Temaer for å spille "forestillingen" kan hentes ved å se barnets uavhengige spill. Den voksne kan markere vanlige, falske fag, favorittpersoner som barnet er identifisert i spillet. Ytterligere spill i "forestillingen" kan bygges på løsningen og transformere disse fagene. I sentrum av historien kan være et favorittkarakter av barnet eller han selv sammen med voksen:
- Kom igjen som om vi gikk til månen. Fløy der i raketten. Og det står noen ukjente romfartøy. Og så fortell meg det!
historie kan bygges som en forlengelse og har lest og likte boken et barn( for eksempel: "La oss finne ut hva som skjedde videre med Dunno. ..").
Som du kan se, valg av tematisk innhold til spillet i "begrepet" er veldig bred, men hver gang det må være interessant og viktig for barnet. Generelt er det bedre å gi et valg av emne til ham( til slutt kan en voksen lede den til den nødvendige kanalen i løpet av spillet).
Oppfinnelse uten prøver kan virke som en voksen tunge prøve - det forblir trolig den eneste støtten til barnet( den skal veilede og rette barnets hensikt).Og hva skal du stole på den voksne? Tross alt er det ikke flere historier. Faktisk er voksen bare i formuleringen av spillproblemet for barnet forlatt eventyrordningen. For seg selv kan han fortsatt bruke den, noe generaliserende. For eksempel kan det se slik ut: fremveksten av problemet før helten i historien - hindringer for sin beslutning - opptak av et middel til å overvinne hindringer( kanskje noen til å hjelpe) - overvinne disse hindringene - løsning på problemet. Som i et eventyr, kan enhver blokk multipliseres. De mest vanlige plotte ordninger er foreslått i litteraturen, er som følger: evne til å fungere( event) - aktualisering dårlig oppførsel( hendelser)-slutt.
Spill i "forestillingen" med barnet tar en voksen litt tid - 10-20 minutter( dette er nok for en historie).Samtidig kan mor ikke bryte seg bort fra husholdningsarbeidene( kokkmiddag, strykejern).
Du kan spille i "forestillingen" ikke bare med et barn, unntatt en mor, det kan inkludere både en far og et eldre barn. Det er godt å tiltrekke barnets venner, med hvem han ofte spiller. Men det er bedre, hvis deltakerne ikke er mer enn fire, - barn kan ikke vente lenge på sin tur til å snakke.
Når du spiller med barn, bør du huske på at barnas historier ikke har en slutt, de er ikke stengt. Derfor er det ingen mening å begrense barnet til den logiske enden av historien( å oppfinne historien til slutten).Barnet vil ofte fortsette å involvere den kjære helten i nye hendelser og eventyr. Derfor, hvis han ikke uttrykker et ønske om å gå videre til et annet emne( "Jeg ønsker nå en annen historie å oppfinne"), bør det være enkelt å påpeke mangel på tid, behovet for å gjøre noe annet og flytte fortsettelse av historien for en annen tid:
- La oss fortsatt et stykke oppfinne,og hva skjedde neste - neste gang.
Du vil se at neste dag vil barnet se fram til dette spillet;en voksen trenger ikke engang å belaste hans minne, barnet vil nøyaktig gjengi innholdet oppfunnet dagen før( eller enda noen dager siden) av historien. Et slikt spill blir raskt en veldig attraktiv aktivitet for barnet.
Musei og jeg( som snart kommer til å bli 6 år gamle) har i mange dager kommet frem til fortsettelsen av hennes favoritt eventyr "The Wizard's Hat".En av hennes figurer - Snusmukrik-på slutten av boka går på en reise og skilte seg med venner. Det er litt trist slutt, og Musya gjerne fortsatte fortelling historie om hvordan du reiser Snusmumrik, og tvang ham til å møte venner, og så videre. N. Leto avbrutt spillet vårt. Noen få måneder senere, minnet Musya, sammen med meg:
- Vi har ikke tenkt på Snusmurik lenge. La oss gå videre!
Og da jeg klaget over ansettelsen, sa Musya med anger:
- Vel, når du er ledig, vil vi tenke opp? Men du vil starte en ny historie!
Å fullføre beskrivelsen av spillet i "forestillingen", det burde sies at det krever en voksen taktfullhet og følelse av proporsjon. Det er viktig å ikke undervurdere barnets muligheter, men heller ikke å undertrykke det med sin utroskap og overlegenhet av kunnskap. Dette gjelder både valg av temaet i spillet og selve oppførselen til den voksne. Den voksne skal ikke glemme at han spiller med barnet med det formål å utvikle seg, og at det ikke er nødvendig å bruke denne situasjonen som en anledning til selvbevisning.