Trenger du et barn for vellykket utvikling av innfødte omsorgspersoner?
nå slå til å forstå og selv selvsagte ting som: hvorfor trenger vi en voksende manns kvinnelige barn og foreldre - rastløs rebyatnya?
Det viser seg at dette problemet ikke er så enkelt og greit. Tvist om hvorvidt barnet er nødvendig for en vellykket utvikling av hans navn, familie eller omsorgspersoner kan betro utdanning av spesial arbeidere-fagfolk som vil være i stand til å bære en baby til voksen alder mer fornuftig, bevisst, bestrider dette - mer enn tusen år.
Selv i antikkens Hellas, Platon, etter Sokrates, hevdet: alle verdens onde, egoistiske mennesker, deres klasseforskjeller vokse først og fremst på grunn av tilstedeværelsen av ulike forhold for utdanning av barn i familier. Dreven foreldrenes kjærlighet til sine egne røyk avler individualisme, grådighet og andre egenskaper som holder folk fra hverandre, genererer fiendskap mellom dem. Senere filosofer og lærere ignorerte ikke dette problemet, selv om de vurderte situasjonen annerledes.
Baptist vitenskapelig kommunismen, spesielt verdsatt av Marx og Engels franske opplysningstiden mente at familien skal bli frigjort fra den tunge husholdning og henholdsvis gjennom eierskap av løsøre og fast eiendom, som gir opphav til usunne instinkter krever økt konkurranse, ødelegge spontanitet og uselviskhet av menneskelige følelser og relasjoner. Til disposisjon av familien, etter deres syn, bør overlates bare personlige elementer: undertøy, klær, de mest nødvendige redskaper. Alt annet skal tilhøre samfunnet. Barn i tidlig barndom skal leve og vokse i foreldrenes hus. Da bør de tas opp i offentlige institusjoner for barn å overvinne heterogenitet av utdanning, for å skape for hver lille borger av de samme forholdene.
Selv 15-20 år siden, var det en oppfatning av noen vitenskapelige myndigheter, at staten skulle overta opplæring av barn "fra vugge til universitetet."I de senere år har forskere forandret dom på dette punktet, fordi sett i opplevelsen av kjærlighet sine foreldre, og deres konstant kommunikasjon med sine barn er ikke mindre viktig for barn enn luft og sollys. Harmonisk utvikling av barnet er utenkelig uten familien utdanning, som bør ledsages og støttes av det offentlige, og til kontrast disse to formene minst uklokt.
Nå barneleger hevder at selv et par måneder berøvelse av kjærlighet "føre til mental, moralsk og følelsesmessig utvikling av et barn under tre år varig skade. Det vil si, det er i tidlig barndom legger grunnlaget for all senere åndelige liv mann, men fra styrken av stiftelsen, fra hvilke materialer det er komplisert, og avhenger av hvordan konstruksjonen kan da settes opp på den, hvilken størrelse og kompleksitet.
Opprettelse av individets åndelige, følelsesmessige grunnlag er målet, betydningen av familieutdanning.
- Gjør alle voksne, gifte seg og føde barn som er klar til å oppfylle denne utfordrende oppgave, og at det hjelper å utføre og hva hindrer? Hvordan svarer vitenskapen på disse spørsmålene?
La oss starte med kjærlighet, med følelser. Nå foreslår noen forskere å forlate vedlikehold av barn i krybbeen. Deres utålmodighet er forståelig: kjærlighet er bare oppvokst av kjærlighet. Og hva er den mest utdannede, en god lærer kan så generøst, som forelder, til overdådige hengivenhet, ømhet, medfølelse, hver av de to dusin barn, som utgjør barnehagen.
Men på grunn av både pedagogisk og økonomisk, kan vi ikke gi opp barnehageutdanning.
I all sannsynlighet, er det mest fornuftig posisjon okkupert av de forskere som er etterlatt av foreldrene frihet til å velge hvor og hvordan du skal oppdra barn. Det er sant, forskerne fastsetter, og det er svært viktig at en slik rett trenger økonomisk støtte.
Nå blir det tatt nye skritt for dette: lavinntektsfamilier, fordeler betales;ved fødselen av barnet er det betalt ferie. Det er andre fordeler. Disse ytterligere utgiftene til staten gir i det minste materielle fordeler for både familien og samfunnet.
. .. Uten foreldrenes kjærlighet, det er kjent, barnet bor sammen med sin far, hans mor - en foreldreløs. Men han er ikke likegyldig for forholdet til hverandre. Men liten, han kan være, han føler alt perfekt, føles følsomt over humøret og stridene. Her er den oppfatning av legen av pedagogiske vitenskaper VI Kochetkov: "Kjærligheten til foreldre for hverandre kan bli den viktigste pedagogiske faktor som påvirker barnet. Det er foreldres kjærlighet til hverandre, og ikke bare kjærlighet til barn. Mange feil er begått av unge mennesker i starten av familielivet, men ingen av dem så det er ikke skadelig, som mangel på oppmerksomhet til sine egne følelser av gjensidig kjærlighet. Når far og mor elsker hverandre, mottar barnet mest av deres kjærlighet. Uten den blir hele verden blek og ingen pedagogiske tiltak kan kompensere sin påvirkning på barnet. "Og VA Sukhomlinsky mente at det å lære et barn å elske er å lære det viktigste i livet.
Kort sagt, foreldre trenger et barn først og fremst som en "lærer av kjærlighet" i bredeste forstand. Uten foreldre kan dette ikke gjøres av den dyktigste profesjonelle læreren. Selv om antall elever per en lærer, bringe til en familie mellomnivå og da vil du ikke oppnå effekten, noe som resulterer i en hjemmekoselig atmosfære, fordi det ikke vil fungere på bakgrunn av personlige relasjoner mellom foreldrene. Og mødre og fedre mister seg selv mye når de avviser barn.
«Som et barn trenger å ta vare på ham, og det gir ham en følelse av fred og styrke samt en voksen føler behov for å ta vare på en venn, være en støtte for de svake, følelsen så egen makt og betydning. Dette er mest åpenbart i foreldres følelser, "skriver I. S. Kon.
Vi er alle mer eller mindre klar over det faktum at foreldrene gir barn. Men representerer ikke alltid de eldste: Hva skyldes de barn til hvem de ga livet til.
Tolstoy har denne oppføringen: "Forutsatt at menneskeheten vil bestå milliarder udødelige vesener, hvis antall ikke kunne være noen økning eller reduksjon, hvor vi var og hva vi var, den store Gud! Vi ville ha vært, uten tvil, tusen ganger mer lært, men tusen ganger verre! "Han viste overbevisende at minutters venting, og medfølelse for den fødende kvinne, opplevde Bolkonsky, Levin, Karenin og Vronsky, rensede sjeler fra de små lidenskaperselvinteresse og sinne, slike øyeblikk har gjort dem folket!
Men anerkjennelse av våre samtidige, kandidaten av tekniske vitenskaper V. Belyanina gjort i et brev til forfatteren av disse linjene: "Jeg, for en, ga opp å røyke og bli kvitt denne uvanen enkelt. Jeg tror at mine ufødte barn bidro til manifestasjon av viljestyrke. Venter, og deretter fødselen av barnet vil være et kraftig incitament for selv, eliminering av dårlige vaner, utvikle tålmodighet, som noen ganger er vi så sårt mangler. "
Far forbyr seg til det faktum at det i fremtiden vil være å forby barnet ditt - dette er den sanne og eneste mulige moral, som fører til forbedring av alle menneskene og den enkelte.
- Nei, dagens barn rettferdiggjør ikke seg selv. Utgifter på dem - krefter og midler - er enorme, og avkastningen er ikke noe å se.
Du har sikkert hørt dette drubbing ikke bare fra de gamle. Svært ofte er det tilsvarende samtaler når nygifte dopekayut seniorer å si: hvorfor ingen hast med å skaffe seg førstefødte eller forblitt det samme. En dag, på tidspunktet for slike henvendelser, sa den unge mannen resolutt: "Jeg vet hvordan foreldrene mine har torturert meg. Så jeg vil ikke frivillig frivillig for slike tester. "
Han begynte å tegne et bilde, som ville være et samfunn, hvis alle var bare selvsagt. Og egentlig, hva ville skje hvis menneskeheten sluttet å reprodusere ettertiden? Upassende ble alle søk, forskning, kunst, vitenskap - alt til noe. Hvorfor gjør de, hvorfor "den store og evige spørsmål" som vi søker svar, om ikke de som de vanligvis er adressert, hvis det ikke er etterkommere, fortsette?
Mennesken har ingenting å gjøre, men lever den historiske arven. Folk som gjennomgår militære katastrofer, alltid frelst aller viktigst - håper noen vil overleve, vil bryte, korrigere sine handlinger, for å gjenopprette ødelagt, vil skape en ny, som folk og oppdra barn. Barnløs samfunnet vil bli fratatt bevissthet. Og hva kan være mer forferdelig håpløshet?
Gi ikke livet til en ny person, for å gi opp en riktig fortsettelse? Er det ikke derfor mange mennesker anser det som en dødelig synd, at denne beslutningen tar bort fra stammen, ikke bare håp for fremtiden, men også krysser ut fortiden. Det er ikke nødvendig å ha en ekstremt kraftig fantasi for å forestille seg hvordan våre storemorsprester. .. reddet sine egne fedre og mødre fra fett og pest, fra pest og fra piler. De store lidelser og ofre som våre forfedre lider, forsiktig opprettholder den svake flammen i menneskelivet, den delikate tråden, som de, hvis de er så lett avskåret av en egoistisk etterkommers lette hånd.
- Igjen disse evige kategorier: fortiden er fremtiden!- Den unge ektefellen eksploderte. - Hvorfor et slikt behov for globale generaliseringer ved private anledninger? Min beslutning er min egen virksomhet. Jeg starter ikke en kampanje for å bekjempe fødsel. Se hvor mange vanskelige problemer forårsaket en demografisk eksplosjon i andre land. Så hva skal jeg se igjen: kanskje jeg hjelper menneskeheten til å overleve nettopp fordi jeg ikke fortsetter det. Og en ting: Jeg kan ikke eksistere på en gang i tre dimensjoner. Jeg bor i dag, ikke i går eller i morgen. Og jeg ser ikke at i dette dagens er mitt barn ville bringe meg noe annet enn problemer og bekymringer.
Publikum samlet godt leset, og hver postet en kjent informasjon. Noen sa at på en eller annen måte korrigerer naturen selv antall mulige og nødvendige på jordens befolkning. Andre mente på enkelte staters reguleringspolitikk. Samtalen gikk gradvis til generell teoretisk avstand. Men plutselig kom en kvinne av en ubestemt alder, som hadde vært stille til nå, inn, men tilsynelatende med en flott og ikke veldig lett livserfaring. Hun snudde seg til den unge mannen:
- Du sier her at jeg så hvordan barna forhindret vennene dine i å studere, i profesjonelle prestasjoner, at han hørte det uutholdelige ropet av nyfødte. Og du hørte, hvordan vet ufødte barn?. .
Disse ordene, snakkes stille, alt som om deafened.
- Din personlige virksomhet, sier du?- fortsatte kvinnen. - Og å frata kongen av den høyeste menneskelige lykke: å bære under hjertet, å vokse, å elske, å dø og bli gjenfødt med barnet, har det rett? Og frata både foreldrene sine og deres foreldre av glederne som barnebarn bringer, gleder, selv om de er bekymrende og dyre, men de kan ikke erstattes! Har du sett din mor peering inn i andres barnevogner? Og så vil din vakre og til nå bekymringsløse "kvinne", som du ringer henne, også se på.Da vil hun høre, og du med henne, stemmen til de som ikke er, som hun kunne gi til verden og deg. Som filosofen rettferdig bemerket: "Hvis fyrtreds år ikke er en persons rom fylt med barns stemmer, blir det fylt med mareritt."
- Det er et slag under beltet!- flared fyren og gikk ut, slammet døren.
Denne samtalen fører til alvorlig refleksjon. Ikke bare fordi han fant en slik sving: fra universelle, globale problemer - til personlig skjebne. Og fordi de omtvistende partene har rett på sin egen måte.
En ung mann har rett at ikke alt kan og må bevises av metoden fra motsatt. Hva vil skje neste, hvis han ikke har barn, har han blitt overbevisende demonstrert både i historiske og personlige termer. Men så sa ingen om hva barnet vil gi ham i nåtiden.
La oss stille oss selv spørsmålet: Hvorfor trenger vi barn?
. .. I etterordet til Kreutzer Sonata pekte Tolstoy på denne egenskapen av siviliserte folk: med veksten i utdanningen, en felles kultur og trivsel, endrer syn på barn en vurdering av deres rolle i ektefellens forhold."... I vårt samfunn, på grunn igjen til falske verdier, som gir kjødelig kjærlighet, fødselen av barn har mistet sin betydning, og i stedet for å være formålet og begrunnelsen for den ekteskapelige forhold, ble det en hindring for en hyggelig fortsettelse av et kjærlighetsforhold. ..".
Og de nåværende forskerne i familiens problemer merker at det første barnet til ektefellen oftest ikke er initiert for sin egen skyld, ikke for å smake gleden av fedskap og moderskap. Avstemninger vordende mødre avslører følgende bilde: mange unge kvinner sier de bestemte seg for å føde fordi "det skjedde", en abort er forferdelig, men å føde - ikke ochen. To det er bare ett tilfelle, som vi allerede har diskutert: den førstefødte i den unge -"Overraskelse", uventet stede. Foreldrene bryr seg ikke om ham. De er opptatt med seg selv og med hverandre. Den økt oppmerksomhet til hvem og hva han sa, så ut som han kjøpte, ofte drukner, mangler de utallige og gjennomtenkte små ting som et barn i full gang og standby-tid på sin vekst.
mor til ti barn, Sc. D. MP Kolpakova innrømmet i et TV-intervju at hun ikke hadde opplevd alt alvoret og betydningen av mors erfaringer med bruk av det første barnet. Men på den andre åpnet den og åpnet i denne spesielle verden av ukjente følelser. Men, etter all sannsynlighet, den overordnede "ufølsomhet", som først skjedde, og nå ofte oppstått, er konsekvensen av en viss følelsesmessig uforberedthet av unge kvinner er en mors misjon. Og en ung mor er nyttig å fortelle: hva og hvordan du ser, hva du skal se, å høre? Slike kunnskaper er ikke gitt av ett naturlig instinkt til forplantning. Et området rådgivere lenger undervise unge mødre barnet hygiene, lære ham å gå, leke, t. E. Igjen, lære å gi barnet ditt, men lærer ikke å ta fra ham. Lær arbeidet med morskap, ikke hans gleder.
Av særlig betydning er fremveksten av et barn i familier hvor nygifte ikke er forent av felles faglige interesser, har forskjellige vedlegg og lidenskaper. Deres tidligere, forfødte kjærlighet er også rettet i forskjellige retninger;til sin egen familie, som kanskje lenge vil være fremmede og for hverandre, og for hver av "halvdelene".Alt dette ofte "virker" for åndelig og følelsesmessig adskillelse av et ungt par. Et felles barn gjør alle disse menneskene umiddelbart, og de nygifte er ikke bare kjære, men virkelig slektninger. På denne måten gir barnet foreldrene sine foreldre og foreldre en følelse av samfunn av bryr seg, ønsker, interesser.
"Den fremtidige moren bør ikke være bekymret", "en spesiell kvinne trenger spesielle forhold, et regime og fred" - dette høres ofte av unge ektefeller. Og en ung mann, som har vært forberedt på faders rolle, prøver å lindre spenningen i forholdet. Og på en tid blir vant til ideen om at en kvinne må beskyttes mot unødvendige irritasjoner. Så, har ikke dukket opp, eller bare født baby gir allerede mor en følelse av sin egen spesielle betydning, som det tilslører det fra alle slags lidelser og skader. Og faren gir muligheten til å demonstrere sin adel, føle seg som en forsvarer, hjelper ham å øve i generøsitet, toleranse, utholdenhet.
Alle disse egenskapene er svært nyttige og nødvendige, ikke i et personlig forhold mellom mann og kone, men i en hvilken som helst profesjonell aktivitet. Tross alt, i et arbeidsmiljø, lider kvinner ofte av ulempene med nettopp disse egenskapene og karaktertrekkene fra sine mannlige kolleger. Og de mindre barna i vårt hjem, den mindre og lignende moralske opplevelsen, jo mer akutt føler vi mangelen på disse egenskapene.
Barn betaler for det faktum at voksne lærer mye og bruker for denne tiden og energi, sjarm av renhet, spontanitet. Og de lærer også senior oppriktighet, barmhjertighet og demokrati.
«onkel, og du - lure?" - seriøst, uten ondskap han spør helten historien Panova 'Sergei' solid mann, som har spilt sammen med ham virkelig dum spøk. Og med sitt spørsmål vil han forklare moren den sanne prisen på "soliditet" av en dåre, oppblåst av sin egen spekulasjon."Og kongen er naken!" En annen gutt skriker og åpner øynene for hele riket."Munnen til babyen er talt av sannheten," gjenkjenner folks visdom. La foreldre ofte bli sint på "undiplomatic" barn, selv straffet for det faktum at de "ikke vet hvordan de skal oppføre seg", dvs.. E. For å late som han ble straffet og Panofsky Sergei, men fordi takket være dem, voksne og se, kommer tilbake til sunn fornuft,som noen ganger går tapt under påvirkning av massehypnose, som det som tok folk i Andersens eventyr "Kongens kjole".
Tolstoy har en historie-lignelse "The Power of Childhood".Tolstoy tilbyr leseren å forstå denne situasjonen. Folket vant i kampen mot makten hatet av ham, det er jakt på de viktigste undertrykkerne - byens politimenn. En av dem kom i hendene på en sint mob. Passions kjører høy til grensen: forbereder å lynsje, for å hindre at ikke engang fornuftige forslag - å ta med en politimann for retten. På dette tidspunkt hører et barns gråte, denne manns sønn, i mengden. Barnet forstår ennå ikke alt som skjer, men føles: Faren står overfor en forferdelig fare. Far, prøver å roe gutten, forsikrer ham om at det er han og hans venner som går sammen og snart kommer hjem. Så spør han menneskene rundt ham til å bekrefte hans ord og gjennomføre barnet til hjemmet. Da gutten ble tatt bort, sa politimannen: Gjør nå hva du vil med meg. Og de samme menneskene som for et øyeblikk siden var full av begjær rettferdig hevn, plutselig nølte. Vi hørte de første famlende rop om nåde, og da skriker, akkurat som avgjørende: "la ham gå" publikum, glad for hans miskunn, skriker med glede og sang.
Styrken i barndommen er at den vekker gode følelser. Fra hvor mange fall, dumheter, rudiments, løgner, urettferdigheter, reddet voksne barn, øyne fulle av tillit og deltakelse."Jeg ville skamme( skammer meg over å være) et barn!" - ofte foreldre rope, slå til hverandre, når alle midler for å påvirke arrogant "halv" er oppbrukt. Og virkelig kommer til deres sanser, de skammer seg. Og uten å merke seg, løfter de sitt eget barn til rangen av moralsk dommer, keeper og speil av familie ære og samvittighet.
Når man ser på barn, kommuniserer med dem, får folk ikke bare moralske ferdigheter, med hjelp av å utvide sine horisonter, multipliserer nyttige vaner. På alle områder av arbeid og fritid kreves bare noen av våre egenskaper, evner og kvaliteter. Et sted må vi tankene våre et sted hender et sted behendighet sted følsomhet, etc. Men et barn trenger all foreldrenes identitet, uten et spor:. . Både sinn og hender, og styrke, og godhet, oguttrykket av øynene og intonasjonen, selv den opprinnelige lukten av barnet, er kjære og viktige. Og vi kan egentlig ikke snakke om avhengighet, forretningshobbyer, intellektuelle og fysiske sysler.
Klar til å engasjere seg i enhver bedrift, barn involverer ofte voksne i sine studier. Og dermed tillater de ikke foreldre å vokse fett, redde seg fra faglige begrensninger. Regnskap for unge fedre og mødre til å bruke tid på lange turer, reise inn i skogen, inn i parken, hvor de ellers ikke ville ha funnet muligheten( eller - jakt) ut. Under slike turer trenger barn forklaringer på problemer som voksne ikke har vært interessert i i lang tid. For eksempel: Hvorfor er en maur så liten, men å dra en stor gren? Hvor får han styrken, hvis han ikke har muskler? Og egentlig, hvor?- foreldre tenker på og går til biblioteket, de leter etter forklaringer. For eksempel, en nysgjerrig jente åpnet hennes far-artist flerfarget verden av sommerfugler, øyenstikkere, insekter og noen kozyavok, som han hadde sett, skjønt, men la ikke merke til. Nå var han seriøst interessert i entomologi. I andre familier begynner moren, sammen med sønnen eller datteren, å studere musikkinstrumentet, prøver å tegne, eller til og med sy( dette er nødvendig for lektier).Og min far blir smittet med konstruksjon, han er glad i philately.
Alle disse aktivitetene og Memory shake, oppdatere lang glemt kunnskap, og ny informasjon beriker oss. Så, å hjelpe barn, og deretter barnebarn til å klatre opp i trinnene i skoleplanen, gir foreldre ikke samtidig seg selv og zamshet i tradisjonelle ideer om verden. Og mer. I slike tilfeller vil jeg eller ikke, barn av hver av de voksne bli lærere og studenter samtidig: de eldste lærer dem, studerer med dem, lærer av dem.
Det viser seg at å legge mye av store og små bedrifter og problemfri, spesielt økonomisk, blir voksne barn tvunget til å ta øynene vekk fra den vanlige hverdagen, snu sine tanker til de evige spørsmål om eksistens. Og de åpner en ny visjon, en ny følelse.
Banal sannheter fra tid til annen må også bli omtalt. Som denne tanken, som allerede er nevnt ovenfor: Barn er utødelighet, ekte, håndgripelig, levende. Det er mulig å motsette seg denne uttalelsen til Mayakovsky-ordene at når de dør, kan vi "inkarnere i dampskip, linjer og andre lange gjerninger."Men, tilbake til begynnelsen av samtalen: Hvorfor trenger vi barn?- må innrømme at "lange gjerninger" bare da er mulige, hvis det er noen som skal fortsette. Hvordan er det nødvendig at noen ble ledet til dampbåt, oppkalt etter heltene, slik at noen kunne lese de store linjene. Og hva vi skal være mor til historien er mer verdifulle: av egen gjerning eller av det faktum at de tok opp en fantastisk sønn, datteren - alas!- å kjenne oss det er ofte ikke gitt.
Slaven var "den slags pusjkiniske opprørske" figurer uvanlig, energisk, påvirket av mange hendelser i russisk historie. Men hvorfor oppmerksomheten til nåværende generasjoner er forsinket på sine saker og biografier, spesielt ofte, i sammenligning med andre kjente navn, ofte mer innflytelsesrike jevne.(For eksempel, vi er ikke så nøye studere biografier av figurer av slekten Golitsyn, selv om deres rolle i vår historie er mye større.) Ja, for å svare på enhver student som ikke er blant de Golitsyn dukket opp og hevet en hvis navn er en hel epoke i russisk historie og kultur. De er Pushkin - forfedrene av geni, han er deres blod og kjød.
meg i lang tid ikke har fått betydningen av ord Maxim Gorky at vi alle er født og vi lever til det bedre, investerte de i munnen sateng. Den etterfølgende avklaring var heller ikke veldig klar: si, for en bedre mester, vel, si en snekker, snekker, skomaker. Når, i stedet for navnene på yrker, satte hun ordene: for det beste i sitt slag falt alt på plass.
Vi er født og lever for å fremme vår rase til perfeksjon, til ideen til en person.
- Vel, - Den skeptiske motstanderen vil si, - med vanlige dødelige er alt klart. Og hva er "fortsettelsen" for Pusjkin selv eller Tolstoy for, fordi de selv er toppen av slekten og utødelig i deres verk.
Men egentlig, hvorfor trengte Tolstoy barn, og så mange flere? Tross alt, tanker av syndighet av ekteskapelig forhold, er hvis de er basert ikke målet - å få avkom, kom han til alderdom på den tiden da tretten barn fødte ham grevinne og flere er begravet.
Ved vanlig måling måtte barna fungere som et handikap i den store forfatterens kreative arbeid. Og hvor mye lidelse de forårsaket ham, da delt inn i opposisjon( og ham) gruppe, når noen av dem ønsket å frata ham retten til å handle og leve i henhold til de normer km er jobbet ut og forkynte. ..
Hvis vi Nøye lesing, kan vurdere på det,hva har blitt gjort, skrevet av Tolstoy, så overalt finner vi "fingeravtrykk" av sine barn. Og den gleden som de ga til sin store far, og sorger - alt er reflektert og uttrykt i hans arbeid, som er ingen ringere enn EKG opptak bevegelsene hans sjel. Og barna i den okkuperte et stort sted.
"Da min far skrev romanen" Family Happiness ", var han ennå ikke gift.
- Det virket for meg da, sa han en gang at jeg forstår en kvinne til dypet av hennes sjel. Men da jeg ble gift, så jeg at jeg ikke kjente henne i det hele tatt. Og det er bare takk til min kone at jeg har lært å forstå det. Og nå, - sa han, strøk meg over håret - helt siden min voksne datter stole på meg sine hemmeligheter og avsløre sin sjel, jeg skjønner det, enten før ekteskapet eller senere, visste jeg ingenting om kvinnen, og først nå begynner sinforstå, "- så skriver TL Sukhotina-Tolstaya, datter og venn av Lev Nikolaevich.
Hvordan finner du denne svingen i å snakke om barns rolle i våre liv? Det viser seg at en mann å forstå en kvinne( kone), må du heve en datter? Og omvendt, for at en kvinne skal forstå en mann( mannen hennes), må man reise en sønn?. . Sannsynligvis det. Men denne typen resonnement fører oss videre. For å forstå og evaluere dine egne foreldre, far og mor, må du bli foreldre selv.
Her viser det seg, hva annet trenger barn: de er "oversettere", som hjelper til å forstå hverandre mennesker av forskjellige generasjoner, forskjellige aldre og kjønn. Og hvis du husker hvordan aristokrat Dolly Oblonskaya raskt funnet et felles språk med bondekvinner, da de begynte å snakke om sine barn, da er vi nødt til å erkjenne at barn og være et bindeledd mellom folk av ulike sosiale klasser, ulike nivåer av kulturelle sfærer.
Systemet med bevis av stor betydning i livene til voksne barn er veldig mye å gi våre russiske klassisk litteratur, der, som i alle andre, nedfelt ideen om barndommen egenverd. Og den som fornekter seg en vanskelig lykke - å føde og oppdra barn - fortjener ikke fordømmelse, men angre.
Vi er ikke første gang som refererer til din egen opplevelse. Og nå prøver å huske hvordan glatte ut rynker rundt øynene til foreldrene dine når du er fortsatt små dumt, gaver til sin hengivenhet, omsorg. Prøv å returnere, så mye som mulig, varmen fra kveldssamtaler. Og ser rundt deg, i sine egne små brødre og søstre i hagen eller venner barna, og du er overrasket over å se hvordan de er tiltrukket av deg, hvordan ivrig etter å tiltrekke oppmerksomhet, fortjener ros om ikke dyktig imitasjon. Tross alt, er dette en så takknemlig publikum og for uttrykket: hver kamp er glad og snill mot dem - glede og rensing av sjelen.
Bare tåpelig arroganse kan unngå ungdom, og dessverre lider de ofte av videregående studenter. Videre mocker de også på de gutta som "woo" med barna fra de yngre klassene, lærer deres gode. Men vi bør tvert imot se et løfte og et vitne om en stor og ren sjel.