Supplerende fôring

Supplerende fôring er bare tillatt etter foreløpig bruk av babyen til brystet, selv om det er svært små mengder melk fra moren.

Hvis volumet av tilskuddsmating er liten, er det fornuftig å gi det fra skjeen, med en stor mengde komplementær mat - fra koppen, da den lettere strømmen av melkeblandingen gjennom brystvorten fremmer barnets feil fra brystet. Med en stor mengde utfylling kan du fortsatt bruke en flaske, men med en tilstrekkelig elastisk nippel og små hull på enden, slik at blandingen strømmer ut med dråper. Fôr i form av uavhengig fôring kan kun anbefales i unntakstilfeller - i mangel av mor under barnets fôringstid. Store intervaller mellom påføring på brystet hemmer i sterk grad laktasjonen. I tillegg brukes tilpassede melkeblandinger. Fruktjuicer og pureer for korreksjon av vitaminer og mineralsalter anbefales å utnevne fra henholdsvis 3-3,5 måneder.

Overføring av barn fra blandet til kunstig fôring opplever vanligvis ikke vanskeligheter. Overføringen av et barn fra naturlig fôring til kunstig krever ekstrem forsiktighet, siden tilpasning av fordøyelsessystemet, metabolske prosesser og mekanismer som regulerer homeostase, skjer mer anstrengende samtidig. I slike situasjoner bør distriktets barnelege regelmessig beregne kjemisk sammensetning av maten som faktisk er mottatt av barnet, foreta en korreksjon. Dette er nødvendig for å matche barnets ernæring til dets fysiologiske behov i proteiner, fett, karbohydrater, kalorier. Barn som ikke går i vekt, som ofte er syke, og også fra risikogruppen, må foreta beregninger på kroppsvekten.

Spesiell oppmerksomhet bør gis til premature babyer, barn fra flere graviditeter, de som er født med stor kroppsvekt, som er på kunstig fôring, lider av hypotrofi. Kostholdet til slike barn bør bestemmes strengt på individuell basis. For premature babyer og barn fra tvillinger, er det tilrådelig å organisere veiing hjemme, spesielt i de to første månedene av livet. Samtidig skal distriktssykepleieren lære henne hvordan man skal bestemme mengden melk som suges av babyen.

Det anbefales å opprettholde en næringsdagbok under oppsyn av en sykepleier. Basert på disse dataene kan distriktslederen beregne mengden mat, dets ingredienser, justere dietten.

Barn som ble født med en stor masse( over 4 kg), selv om de er i ferd med å få vekt, trenger også korreksjon av ernæring. Men å få tilstrekkelig mengde brystmelk, er de ofte mangelfull i enkelte matredienser, spesielt i protein. Slike barn må telle maten, spesielt i løpet av de tre første månedene av livet.

Hypotrofi hos barn i de første månedene av livet er oftest et resultat av feilbalansert eller utilstrekkelig ernæring, samt en langsiktig sykdom. Alle barn med hypotrofi på 1 grader må individuelt utpeke og justere mat, som er basert på beregning av matrediensene, idet man tar hensyn til den faktisk spist mat. En slik ernæringsvurdering bør beregning av matredienser gjøres minst to ganger i måneden til en stabil( over to måneder) vektøkning som svarer til barnets alder oppnås.